17.mai 2014

Årets 17.mai bilde av ungene.... 

Min 17.mai i år ble både fin og vond. Den startet bra med flott vær, og full fart på morgenen med alt som skal ordnes før man er klare til å dra avsted i finstasen. Ungene og gubben dro først, for de skulle møte opp på skolen. Gubben var med i 17.mai komiteen i år og måtte være igjen på skolen mens ungene gikk i barnetoget. Jeg fikk sitte på med mamma og pappa, og vi dro rett opp til kirken hvor vi møtte Johns foreldre. Der så vi barnetoget, også møtte vi mannsterke opp i kirken for Gina og flere fra hennes klasse skulle lese under gudstjenesten.

Vi hadde en koselig stund på skolen etter kirken. Vi hadde med oss niste - brødskiver med eggerøre og laks er fast tradisjon helt fra jeg selv gikk på samme skolen som ungene gjør nå. Ungene fikk brus og is, og så var det tid for leker. Været viste seg fra sin beste side og det var en helt annen opplevelse enn vi hadde i fjor da det sprutregnet. Husker ungene ba om å få reise hjem lenge før programmet på skolen var ferdig i fjor.

Hjemme ventet farmor, farfar og hundene på oss. Litt fotografering må til på slike dager, ikke alltid like gøy mens en tar bildene - men så koselig å ha senere. 

Lillemann og Snuppa 17.mai 2014

Da jeg kom hjem igjen etter en liten stund inne hos farmor og farfar kom migrena for fullt, det var bare å ta tablett og legge seg. Og der ble jeg liggende på kvelden mens ungene, John, mamma og pappa reiste til Johns foreldre på mat. Så kjedelig og vondt å ikke klare bli med, men jeg er så glad for at jeg fikk vært med ungene på dagen i hvert fall. 

17.mai buketten min

Sent på kvelden ringte telefonen, og jeg visste før jeg så på telefonen hvem det var, min gode venninne Lene. Nye muligheter og planer innen hundeverden hadde dukket opp i hodet på oss begge, og da er det godt å få diskutert det med hverandre selv om det er sent en 17.mai kveld. Godt med noen slike telefoner iblant. 

Det ble ingen 17.mai fotografering av hundene i år, så vi får se tilbake på fjorårets bilder av dem.

Stolt Linnea med flagg

Lilly og Linnea

Det er blitt litt forandringer i hundeflokken her siden 17.mai i fjor. Bodil hadde ikke kommet tilbake til oss enda og Nora levde. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på og savner lille Nora boffen min, men jeg vet det var riktig å la henne få slippe den mandagen for 3 uker siden.