En gammel skatt har dratt til hundehimmelen

Juni - Smallville's One Of A Kind

Jeg fikk en trist beskjed på onsdag, Juni eller Smallville's One Of A Kind var død. Hun døde stille og rolig hjemme, og matmor var hos henne hele tiden. Det er så utrolig trist da det skjer og for et sjokk for familien hennes, men for Juni måtte det være den beste måten å dø på. Hun fylte 11 år 23 juni, har vært frisk og rask hele sitt liv - også døde hun mest sannsynlig av et plutselig hjertesvikt.

Juni 7 uker gammel

Juni er fra kennel Smallville's ONE-kull, altså mitt første egne valpekull. 4 Cairn terrier valper ble født på sankthansaften 2004 - 3 hanner og 1 tispe. Tispa ble selvfølgelig igjen her hjemme, og vi kalte henne Juni. Hun var en liten engel i valpekassa - så rolig og snill. Da brødrene dro herfra, skal jeg si at den rolige tispa ble litt av en spirrevipp. Hun var aldeles ikke rolig lenger.

Rampen i Juni våkna da brødrene dro.

6 mnd. gammel Juni og verdens søteste 

Nora, Gina og Juni en vinterdag i 2005

Mange herlige minner strømmer på om en liten klovn vi aldri helt fikk styr på. En desemberkveld i 2011 ringte John meg, han var på julebord med jobben og jeg var i Stockholm på Svensk vinnerutstilling - han hadde lånt bort Juni i jula. En kollega og familien hans ønsket seg så hund og vi hadde for mange hunder syns John, så da hadde han tilbydd dem å låne Juni i jula. Slik at de kunne få prøve og ha hund litt før de kjøpte en. Både ungene og jeg felte noen tårer i dagene før hun skulle reise på ferie til dem, og mange tanker svirret rundt i hodet mitt. Var dette det beste for Juni tro, ville hun ha det bedre hvis hun fikk sin egen familie??

Vi leverte Juni på Drolsum 21 desember, på bursdagen til datteren i huset. Både Gina og jeg kjente da vi gikk ut av døra der den kvelden at her ville Juni få det godt. Hun sklei på en helt merkelig måte rett inn i denne familien. Juni har aldri kommet hjem igjen etter juleferien de skulle prøve og ha henne. Mange meldinger fra hennes nye matmor den første tiden, fortalte om en hund jeg nesten ikke kunne forstå var Juni. At hun kunne oppføre seg så ordentlig, det hadde hun aldri gjort her hos oss.

Hun har levd som en Prinsesse på Drolsum, og jeg er så glad for at hun fikk tilbringe sine siste år som eneste hunden i denne familien. Jeg har aldri klart å reise og besøke henne, noe jeg trodde jeg hadde kommet til å gjøre. Men det tror jeg hadde blitt for sterkt for meg - John har besøkt henne, svigerfaren min har også sett henne mange ganger etterpå og så mange ganger fortalt om hvor bra Juni har det på Drolsum. Merkelig hvordan ting blir, takk for alt kjære Juni - lille bustetrollet vårt.