Bodil og Bailey sin lille skatt

I morgen er det en uke siden Bodil overrasket oss med å gå i fødsel, to dager før tiden - selv om hun bare hadde en valp. Temperaturen hennes var nede på 36.5 ved 17 tiden fredag for ei uke siden, og jeg sa til John at dette må bare være feilmåling. Ja, eller så kan det vel gå litt opp og ned svarte han og vi tenkte ikke så mye mer over det. Bodil var helt rolig og vi merket ikke noe på henne hele kvelden. Etter jeg hadde lagt meg hørte jeg henne grave litt i senga, og gikk inn til henne. Da pesa hun bitte-litt, men hadde jeg ikke visst at dette var tegn på oppblokking - så kunne hun liksågodt bare reid opp senga si og pesa litt etter å ha styra med det.

Jeg la meg på madressen inne på henns rom forsikkerhetsskyld. Bodil la seg ved siden av meg på madrassen og vi sovna. Et par ganger var jeg våken i løpet av natta pga. at hun flytte seg fra madrassen min til valpekassa, og tilbake igjen. Bitte-litt graving og pesing i forbindelse med det, også var det fred og ro igjen. Noen turer inn til Linnea sitt rom ble det også, hvor Gina lå og passet på.

På morgenen skjønte jeg at det jobbet litt i kroppen til Bodil, for hun småpeip litt noen ganger og det kom noen få stønn. Jeg regnet med at vi hadde en lang dag foran oss med oppblokking. Ryddet litt mer inne på rommet hun har fått og satt meg med bloggen for å få oppdatert om Linnea sine valper. Akkuart da jeg hadde publisert innlegget, fikk Bodil sin første vee. Oisann.... skulle vi ikke bruke lenger tid på oppblokkingen.

Bodil jobbet så effektivt, hun sto og gikk i kassa. Vi var flere småturer ut - Anja - Kennel Kvasneset's ord om bevegelse satt i bakhodet mitt hele tiden. En liten telefon til dyrlegen vår Else Randi, som hadde vakt i helga - for å fortelle at Bodil var i fødsel og kanskje kunne trenge hjelp etterhvert. Tryggheten med å høre at det som skjedde hørtes normalt ut for henne, som kan faget - fikk meg til å føle meg trygg. Det å vite at det var hun som hadde vakt, var også godt med tanke på at kontoret hennes er bare 5 minutter unna oss.

Bodil og jeg ble enige om at dette skulle vi klare selv, også jobbet vi videre. Kl. 14.30 kom Bodil og Bailey sin lille Skatt - eller liten og liten - 570 gram. Det er den høyeste fødselsvekt noen Smallville-boff har hatt. Det var en så utrolig stor glede at hun klarte dette helt selv, uten keisersnitt eller noe problemer. Sterke, flinke Bodil jenta mi <3 Flere dyrleger og erfarne oppdrettere har forbredt meg på at dette kunne veldig fort bli keisersnitt, fordi en valp mange ganger ikke klarer sende nok signaler om at fødselen skal starte. Den ene valpen har også lett for å bli veldig stor, som igjen gjør det vanskelig å få den ut. Skatten vår var fin og kveik, og akkurat passe stor. At lille Skatten kom på tante-ungen vår sin bursdag, var også litt stas.

Mamma Bodil og Lille Skatten

Nyfødt liten Skatt

Stor gutt på 570 gram, og allerede melkebart.

Mamma og pappa kom innom en tur på lørdagskvelden for å si hei til Bodil og såvidt hilse på Skatten. Bodil digger pappa over alt, og mamma er også en stor favoritt hos Bodil. I perioder bor hun nesten hos dem. Så det var stor stas da dem kom innom en liten tur. Bildene viser jo hennes glede....

LYKKE

Ligger her jeg da mens mamma koser med Ba.

Ensom liten Skatt

Bodil har også godt med melk til gutten sin. Han har også bare lagt på seg, og det går fort oppover med han som har all maten alene. Det er fred og ro i valpekassa, og Bodil stuller og steller så fint med han.

Skatten 1 dag gammel

Gina passer på meg, mens Siv Julie vasker valpekassa.

Bodil tar livet med ro inne på valperommet hennes, hun er stort sett å finne oppe i valpekassa sammen med valpen. Noen små turer ut må hun, men hun har det veldig travelt med å komme seg inn igjen til Skatten sin. Det er så herlig å se hvordan dem småtripper inn igjen.

Etter skolen kos

Jørgen og Skatten koser

Mamma Bodil følger med